Den sine 2083 moh er Lodalskåpa. Inne

Den største breen på det Europeiske fastlandet som ligger i Sogn og Fjordane, og dekker et areal på 487 kvadratkilometer. Isbreen er fordelt over 4 ulike kommuner i Sogn og Fjordane. D er Stryn, Sogndal, Lyster og Jølster.Rundt breen ligger det mange høy fjell, hvorav det høyeste fjellet med sine 2083 moh er Lodalskåpa. Inne i selve breen er Breakulen det høyeste punket på 1957moh. Før var mange av disse toppene usynlig da breen var enda større. Tykkelsen på breen er avhengig av hvor man befinner seg på breen. På de fleste steder er tykkelsen over 500 meter tykk, og på det meste er den over 600 meter tykk. På det lengste i fra sør til nord, er det målt 100km, mens bredden ligger på 15km.Mange tror at alderen til Jostedalsbreen strekker seg helt tilbake til forrige istid, men i realiteten så er breen sannsynlig ikke mer enn toppen 2000 år gammel.Det finnes mange ulike brearmer som går ut ifra Jostedalsbreen. Spesielt mot Sogn finner man mange kjente armer som Bøyabeen og Austerdalebreen.Jostedalsbreen blir regnet som en temperert isbre, det vil si at breen ligger trykksmeltepunket som gjør at vann renner under breen. Det fører igjen til at breen beveger seg og eroderer underlaget under. Faktisk trenger man ikke se lenger enn tidlig 1700-taller hvor enkelte deler av breen vokste seg stadig større. Dette første til at den ekspanderte over dyrket mark og gjorde det vanskelig for lokal befolkningen å drive jordbruk.Alpint landskapTerreng som ligger over tregrensen i høyfjellet, bestående av bratte vegger, renner, høytliggende platåer, skarpe egger og høye tinder, med en blanding av snø, is og klipper.KontinentalhyllaEr den innerste del av kontinentalsokkelen, flat og grunn havbunn langs. Ytterst avgrenset av kontinentalskråningen.SkuringsstriperEroderte spor i et svaberg, skapt under istiden av løsmasser som ble ført med på undersiden av breen. Skuringsstripene går i retningen som isbreen bevegde seg i.Daler og fjorder:Det er flere trekk som skiller iseroderte daler fra elveeroderte daler. Dalnesene er kuttet av, og har en tydelig U-form. Lengdeprofilen viser en serie av trau og terskler, det er ikke jevnt som i en elveerodert dal. Sidedalene er hengende daler, det betyr at de munner ut oppe isiden på hoveddalen. Vi finner de samme landformene knyttet til fjorder som iseroderte daler. Fjorder er iseroderte daler der havvannet har trengt inn.Iserosjonen skjer gjennom at breene beveger seg langsomt fremover den vei underlaget skråner. Breen transporterer med seg stein og grus på undersiden sin som sliper underlaget slik at det blir glatt (skuring). Det oppstår striper i fjell som heter skuringsstriper.I bunn ligger temperaturen rundt trykksmeltepunktet. Smeltepunktet avhenger av trykket, og varierer når isen beveger seg over ujevnt underlag. Dermed vil det det noen ganger være is og vann i bunnen av isbreen. Smeltevann trenger inn i underlagets sprekker også fryser og ekspanderer. På denne måtes sprenges fjellet i stykker(frostspregning).RundsvaNår breer glir på underlaget, eroderer den berggrunnen. Der breen har erodert et rundsva, kan vi se hvordan sliping og plukking, de to måtene breen eroderer på, har virket sammen. Rundsva er dannet i fast fjell og er en vanlig erosjonsform i et landskap som har vært nediset. Når breen glir over en litt ujevn landoverflate, vil trykket øke på støtsiden og føre til at isens trykksmeltepunkt synker. Det gjør at litt av breisen langs bunnen av breene smelter, og vannet strømmer til lesiden. Trykket minker, bresålen havner ikke helt nedpå, vannet fryser til is igjen og frostforvitring sprenger løs biter av fjellet. Det som gjenstår er en glatt støtside og en kantet leside.DrumlinEn avlang sigarformet, avsetning av bunnmorene. En drumlin er butt i den enden breen kom fra, den andre enden er spissere. Moreneryggene viser hvilken vei breen har møtt en hindring som f.eks. en stor stein eller fjellknaus. Morene er avsatt bak denne hindringen. Drumliner kan forekomme i store svermer, vi finner dem både på høyfjellsviddene og kontinentalhyllaMoreneEn morene er usortert løsmateriale av stein, avsatt av en isbre. En særlig karakteristisk landform utgjør endemorenene, ofte benevnt som ra, store mengder morenemasse ble gjerne avsatt der breen stoppet opp.

Go Top
x

Hi!
I'm Eleanor!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out